Da jeg begynte å bygge MineTurer, tenkte jeg egentlig ikke så mye på transport.
Kart var viktig. Pakkelister var viktige. Grupper, chat og turplanlegging var viktige. Transport var bare noe vi ordnet på siden.
Eller det trodde jeg.
Etter hvert som jeg begynte å planlegge flere turer gjennom appen, oppdaget jeg at de samme spørsmålene dukket opp igjen og igjen. Ikke spørsmål om ruta eller fisket, men helt vanlige praktiske ting.
Hvem kjører? Kan noen plukke meg opp på veien? Finnes det kollektivtransport i nærheten? Og det klassiske: Turen starter her, men vi slutter fem kilometer lenger nord. Hvordan kommer vi oss tilbake til startpunktet?
Det siste spørsmålet er undervurdert. A til B-turer er noen av de fineste turene man kan gå. Men de krever litt mer planlegging enn rundturer, og det er sjelden noen tenker på det før alle bilene allerede er kjørt til startpunktet.
Hva som faktisk ble bygget
Når de samme spørsmålene dukker opp ofte nok, begynner man å tenke på dem annerledes. Ikke som ting folk burde huske på selv, men som ting appen burde hjelpe med.
Så jeg begynte å bygge.
I dag kan deltakere registrere biler på turen, legge inn antall ledige plasser og se hvem som trenger transport. Det høres enkelt ut, og det er det. Det meste av verdien ligger i at informasjonen finnes på samme sted som resten av turen, ikke spredt over tre chat-tråder.
Det som tok lengre tid enn ventet
Kollektivtransport var den delen jeg var mest usikker på.
Ikke fordi det var teknisk vanskelig, men fordi jeg ikke var sikker på om det hørte hjemme. Er det egentlig MineTurers ansvar å vise bussruter?
Etter hvert kom jeg frem til at svaret er ja, men bare på én måte: som informasjon, ikke som bookingverktøy. Ingen trenger en ny billettkjøper. Men det er overraskende mange turer hvor buss eller tog faktisk er det smarteste alternativet, og det er ikke alltid åpenbart før man ser det.
Jeg koblet MineTurer mot Entur, som samler kollektivtransport fra hele Norge. Resultatet er at deltakere nå kan legge inn sin egen reiserute direkte på turen, med linje, påstigningssted og ankomsttid. Andre kan se rutene, melde seg på samme avgang eller legge inn sin egen variant om de hopper på et annet sted underveis.
Det morsomste er at dette løser et problem jeg ikke hadde tenkt på da jeg begynte: turen er ett sted, men folk ankommer fra ulike retninger, til ulike tider, med ulike transportmidler. Å samle det på ett sted gjør det enklere for hele gruppa å koordinere møtepunktet.
Selve integrasjonen mot Entur gikk greit. Det vanskelige var å bestemme seg for hvor mye som skulle vises og når. For mye blir støy. For lite er ubrukelig. Det tok noen runder å finne balansen.
Hva jeg lærte
Transport er en av de funksjonene som er vanskelig å forklare til noen som ikke har opplevd behovet.
Har du alltid planlagt turer med folk som bor i nærheten og drar fra samme sted, virker det nesten unødvendig. Men har du prøvd å koordinere syv personer som bor i tre forskjellige byer og skal møtes et sted midt i ingenting, vet du at det er nettopp her planleggingen har en tendens til å rakne.
Det er ikke den morsomste funksjonen å vise frem. Men det er den som oftest fører til et lettet sukk når folk oppdager den.